Overgangen fra skole til arbeidsliv

September 2009 gikk jeg ut i arbeidslivet som lærling. Heldigvis fikk jeg faget jeg ønsket - industrimekanikerfaget. Kjent som forholdsvis tungt fysisk arbeid. Miljøet er lite påvirket av jenter, men hei - jeg liker det miljøet og har absolutt ikke noe imot at det er sånn. Det har seg sånn at jeg kommer bedre overens med det motsatte kjønn, så alle "advarslene" jeg fikk på forhånd om at det var et hardbarket miljø der jeg bare måtte bite fra meg, har jeg heldigvis ikke "merket noe til". Stedet jeg jobber på, er Sture - Statoil. Miljøet er fantastisk bra, og jeg føler jeg ikke kunne vært heldigere.

Men så var det denne overgangen fra skole til arbeidslivet da. Hvordan er det? - Jo, det er tungt. Livet med "seine" påbegynte dager, alt fra 08:10 - 10:00 er over. Det er også de korte dagene.
Det å komme rett fra skolebenken der man sitter utrolig mye i ro, men med såklart praktis noen timer i uken, til det å komme ut på jobb tidlig på morgene, og skal få gjort en jobb innen en frist, en halvtimes lunsj og gjerne kun et par pauser om det er travelt i løpet av hele dagen - det er altså tøft! Ofte, er tiden rumpa satt ned, minimal.

Ting er slik at om jeg skal få tid til å slappe litt av, spise frokost, dusje og gjøre meg klar på morgenene, så begynner dagen min mellom 04:00 og 04:30. Jeg går ut av døren 05.30 om bil skal tines og jeg skal ha litt tid gå på. Og så bærer det ned på terminalen der jeg parkerer og hiver meg på bussen som går direkte til Sture. Ja, jeg har rundt en time å sove på på bussen, men når man først er våknet, så er det ikke alltid like lett å falle tilbake i søvn. Bussen kjenner jeg at ikkje er den beste plassen å sove på. Så denne timer får jeg lite ut av. Så begynner dagen kl 07:00. Man skal gjøre en jobb, og når dagen er slutt kl 15:00, bærer det igjen inn på bussen hjemover, og denne varer ofte lenger enn en time grunnet all rush.
Etter alt som skal gjøres i løpet av en dag etter jobb, så skal altså det hele avsluttes kl 22:00 egentlig. Det er ikke alltid like lett, i og med at man gjerne ikke har mye kveld å sette seg ned på, og jeg er fra skoledagene vært vant med at dagene varer til kanskje rundt 00:00.

Ja, igjen: det er tungt. Den første tiden merket man det vanvittig på kroppen.

Samtidig mister man gjerne det litt sosialt med de på din egen alder. Man tilbringer ikke lenger ukedagene flere timer sammen med jevnaldrene mennesker. Man mister dette med "vil du være med meg hjem etter skolen? Jeg skal ha fest, vil du og resten av klassen komme?" Alt dette sosiale med disse menneskene mister man. Man har ikke lenger like mye kontakt med jevnaldrene som det man hadde før. Og det har vært stunder der jeg har tenkt "kan jeg ikke bare få èn skoledag?" Bare så man kan sette seg ned i noen timer og bare høre og følge med. Gjerne skrive litt. Men slik der det.

Ikke misforstå, det å komme ut i arbeidslivet er utrolig deilig. Føle deg mer ansvarlig. Gjøre noe som har en hensikt for andre enn deg selv, tjene penger osv.
Og det er flott å møte nye mennesker, lære enormt mye nytt, og det er faktisk veldig kjekt å sitte seg ned å kødde litt med kollegaene dine selv om de ikke er like gammel som deg.

Så alt i alt; det er kjempeflott å komme ut i arbeidslivet, det er bare overgangen som kan være litt røff.

Men eg elska da! =)