Måking, brøyting, skubbing

I dag slapp jeg å måke før jeg kjørte på jobb - eller, slapp og slapp... Det var vel heller det at avismannen ikke hadde vært å spasert i innkjørselen, så jeg så ikkje dybden på snøen. Og jeg tenkte ikke over mengden som lå på bakken da jeg gikk rundt å måkte bilen - til tross for at jeg faktisk fikk en del snø på buksen og oppi selskinnsstøvlene til mamma. Så det var vel et under at jeg kom meg ut derifra. Og det var det. Sklei meg nedover til Storavannet i 40 km/t, og parkerte på parkeringen som var en eneste sto snøhaug, og i bønn om å få kunne komme ut derifra etter endt arbeidsdag.

Vel, det gikk ikke så smurt som seg ba om, men jeg kom ut...
Kommer ut fra bussen og går mot parkeringen. Jeg ser at bilen ser ut som en snøball, og tok faktisk feil av den og en annen snøball som hadde hint av rødt "rundt skjørtet". Da var det bare til å starte om maskineriet og begynne kostingen. Jeg gjør som han vedsiden av meg, og begynner å måke rundt bilen med beina (støvletter!) i håp om å kunne komme ut derfra. Og om ikke det var nok, så har en luring tidligere tydeligvis spadd sin bil ut, og lagt to fine hauger med snø halveis foran hver bil han sto mellom. - Ja, min var en av de...
Jeg sparket vekk snø, satt meg inni, spant, og ut igjen. Slik gikk det litt... Jeg ble mer og mer oppgitt, mer og mer varm, og snøen føyk høyrere og lengre for hvert spark som ble tatt.

Litt bortenfor sto det enda en som sleit. Plutselig sto det to personer og skubbet og skubbet, og føreren satt inne å bannet og steikte over denne snøen. Opp og ned bar det fra dette dypet bilen etterhvert hadde gravd seg ned i. Skjermen foran løsnet, men det gikk...
Heldigvis ble det min tur for hjelp. De plasserte seg oppi snøhaugen som var bak bilen, og gjorde seg klar for slit #2. - Gasset på, vriiing på rattet, og jeg ser opp i innerspeilet. Der står de stakkars to mennene midt i eksosen fra min 88 modell. - Og den spyr ikke ut lite.
Vel, jeg kom meg opp fra helvete, takket så mye for hjelpen, og hjem bar det. - En halvtime seinere enn vanlig...

Og nå sitter jeg her. Nettopp gnafset i meg et polarbrød, et glass melk, og tenker at jeg skal få ryddet litt og lagt fram klær til i morgen. Det finnes ikke noe verre enn å stå på et kaldt gulv på et kaldt soverom uten klær for å finne... -Ja, klær.
                                               I byn i dag...

*Kanskje det blir en video i helgen