Sterkt

Er nettopp kommet hjem etter fakkeltog her i Bergen. Det er så fint å se så mange mennesker samlet, alle blomster og tente lys, og ikke minst mennesker i alle aldre.

Det er så vondt å tenke på de omkomne og deres etterlatte. Det stikker dypt, dypt i hjertet. Dette vil aldri bli glemt!
Men samtidig merker jeg nå et enormt samhold med hele Norges folk. Det gjør utrolig godt!
Vi står samlet om dette. - Vi er nå ett folk! Denne grusomme handlingen til denne mannen har nå gjort oss bare enda sterkere. - Jeg skulle bare ønske at de som nå er borte kunne fått oppleve dette. - Det var jo dette de kjempet for. Men jeg tror likevel at de ser ned på oss, alle sammen.

Jeg så nylig noe som var skrevet av en tysk avis:

"Even in their deepest sorrow the Norwegians don't get hysterical. They resist the hate. It is amazing to see how politicians and the whole country reacts. They are sad to the deepest thread of their souls. They cry in dignity. But nobody swears to take revenge. Instead they want even more humanity and democracy. That is one of the most remarkable strengths of that little country"