fredag 16. september 2011

Hvorfor ditt og hvorfor datt... "Se den da!"

Jeg skrev tidligere i kveld en status på Facebook om barns reaksjon på meg. Det skjer jevnlig at jeg går i butikken, i byens gater eller hvor som helst igrunn, at jeg får lange, blikk av barn med store øyne. De spør mammaen sin "Mamma, hvorfor har hun en sånn?" "Hva er det?" Hvis ikke, sender de meg bare blikk med et ansikt som man kunne tolket det som om jeg var et pattedyr fra en annen galakse. Til vanlig, sender jeg dem et smil. - På en dårlig dag stirrer jeg dem i senk.

Jeg har og har hatt en god del parti med en god del barn i noen år etterhvert. Alt fra 3 år og oppover. De yngste er mest fasinert. De eldste har nok etterhvert forstått at det er noe som heter tatoveringer, piercinger og hoder uten like langt hår på alle steder. - Noen av dem får jeg søte komplimenter av. Andre kan bare ikke fatte hvorfor jeg har en ring i lippen f.eks.

Seinest i dag, gikk jeg på butikken. Jeg ser i øyenkroken et lite vennepar. Jeg har dårlig tid og raser avgårde lenger inn i butikken! Imens jeg raser forbi, hører jeg dem. "Se da! Se henne! Se den...." - Mer fikk jeg ikke med meg før jeg var for langt unna til å høre.


Er jeg så rar, da...?

2 kommentarer:

Unknown sa...

Haha, barn er rare! Og barn nå til dags er frekke, de som kan snakke ordentlig iallefall. Uh.. Liker ikke de barna.

Anonym sa...

Haha, I see you!
Er alltid slik hver gang jeg er i Norge og.
Men barna er jo ganske søte, "hvorfor har du den der i nesa?"
Venner er nesten verre,
"Kan ikke skjønne at du har septum. Og de tatoveringene!"
haha