I morges hadde jeg litt dårlig tid, så jeg kjørte rett til neste terminal for å rekke jobbussen. - Hjem igjen fra jobb ble det andre boller. Jeg halvsov litt som jeg pleier, men våknet til klokken på mobilen som pleier å ringe rundt den tiden vi pleier å være på terminalen jeg parkerte på. Husket jeg at jeg hadde parkert der? NEI! Jeg satte mobilen på slumring og duppet litt videre... Først 3 minutter før neste terminal der jeg pleier å parkere, kommer jeg på at bilen står igjen "der borte". Jaja, tenker jeg. Får ta bussen tilbake da, har jo 50 kroner i kontanter her.
Vi kommer fram, jeg går ut, og finner ut at "hei..... Jeg brukte jo de pengene i forigårs." - Null kontanter... Da var det bare å ta beina fatt. Heldigvis er det bare rundt 15 min å gå, og været var bra. Etterhvert fikk jeg tak i min søster som skulle hjem fra jobb, så hun hentet altså meg hjemme en halvtime seinere omtrent, og kjørte meg ut til terminalen.
Det var jo litt surt, det var det. Men turen opp var deilig. Solen skinte, og det var aldeles ikke tungt å gå opp det lange stigningen etter en arbeidsdag. Det fikk meg til å tenke. Jeg burde gå tur oftere. Lufte sinnet litt. Jeg tenker ofte på det, men det blir ofte med det. Det er tid det går på. Jeg tenker ofte at jeg kan f.eks gå på trening, - en 15 minutters gåtur, helst om helgene når det er lyst, men jeg dropper det. "Mye fortere å bare kjøre ned. Tenk hva vetigt jeg kunne brukt tiden jeg bruker på å gå på". Slik tenker jeg ofte. Jeg vil spare tid. Tiden går så fort. Men om sommeren er jeg flinkere. Litt... Det er ikke slapphet det går på. Jeg er bare så ekstremt fokusert på tid!
Det er ikke engang alltid jeg tar meg tid til å ta et godt bad eller lese en bok om jeg føler for det. "Nei, Cathrine, det er bedre om du bruker tiden på......" sier en stemme i hodet mitt.
Dette er nok blitt et problem her i verden i seinere tid. Folk har ikke tid. Man tar ikke seg tid. Man tar ikke seg tid til å bare være. Nyte.
Kloden vår sirkulerer rundt en stor klokke. Alle hadde hatt godt av å tenke over det. En oppvekker. Problemet er gjerne det at man ofte gjør det, men... - Vi har jo ikke tid!
Men i morgen skal jeg komme med tidlig opp (for å få brukt dagen siden det går så fort, kremt), få gjort litt og spasere ned til trening. Jeg skal! Jeg må!
I skrivende stund kjenner jeg at jeg vil stå tidlig opp nettopp fordi dagen går om ikke. Jeg vil komme meg tidlig ned på trening, hvis ikke er dagen gått. Jeg vil få gjort en del før jeg går. - Fordi hvis ikke... - ...er dagen gått
Blir vi noengang kvitt denne tidsfokuserte tankegangen?
Er det flere som tenker slik? Fortell.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar