Tannlegebesøk

Igjen var jeg hos tannlegen i dag... Begynner nesten å bli vant til det etterhvert. Kort fortalt; jeg var inne for over et år siden og boret et bittelite hull, og da begynte smertehelvete som varte i et år. Endelig er det fikset. Aldri hatt så vondt før, latt smerter gå så utover dagliglivet mitt, eller spist så mye smertestillende. Tennene tålte nemlig ikke fyllingen, og nervene sto dermed mildt sagt i spenn. Men hurra - nå er det over!

Men jeg er veldig fornøyd med tannlegen min. Hun er så rolig og avbalansert, nynner litt, og spør "Går det bra, Cathrine? Vi er snart ferdig nå" Samtidig spør hun om jeg vil ha et speil til å følge med på hva hun gjør. Nei, takk! Sist jeg prøvde meg på det, og fikk se den innsjøen av vann som lå i munnen min, begynte jeg å brekke meg med en gang. Jeg klarer meg med maleriene, bamsene og plakaten som henger i takket, ellers takk :)

Og så kommer jeg til episodene sikkert alle har opplevd. I dag begynte de altså å prate om tatoveringene mine. - Og spørre om ting. "Gjorde det vondt? Fikk du bedøvelse?" Osv osv. Og der ligger jeg med x-antall ting, utstyr og dotter i munnen og skal prøve å konsentrere meg om å bare ikke brekke meg, puste rolig og  samtidig svare på alle disse spørsmålene. - Hvertfall riste og nikke på hodet eller prøve å mumle fram noe.

Men besøket gikk hvertfall fint :)