Små barn - store gleder

I dag mistet min nest yngste nevø sin første tann, og da ble liv i leiren!
- MMS og telefoner både her og der.

Det er morsom å tenke på det der. Jeg husket at det alltid var like stor stas å miste tann hver eneste gang. Det var "skumle tårer" og gledestårer om en annen. Og det å ringe til besteforeldre var standard. Ikke minst var det utrolig kjekt å gå på kjøkkenet for å ligge tannen i et glass med vann og sette det i vinduskarmen på kjøkkenet. Om morgenen kunne man forvente seg en liten haug med småpenger.
Stas!

Av og til savner man disse små gledene.